Ukas / Skråstrek (uke 21)

Tidenes klareste nedrykkskandidat blir til vårens sensasjon. Og overgangseventyret er forhåpentligvis ikke snipp, snapp, snute.

Av: Skråstreken

Huff og Hoff 

3. plass. Tredjeplass. Tabellen er hyggelig lesning for tiden. Stabæk og Fredrikstad. De eneste lagene i Norge som er bedre enn oss per dags dato, og vi har møtt de begge. Ingen var noe særlig til målestokk, og kan begge slås ved neste korsvei. Vi er Norges tredje beste lag, og den gule høsten er enda måneder unna! Kanskje ikke så rart at media mister bakkekontakten?

Det er i det hele tatt mye med den norske eliteserien som er usikkert. Den er jevnere enn noen gang, og svært få lag klarer å prestere jevnt godt over lengre tid. Selv Kjetil ”Bedre at I tippe enn at du sløse” Rekdal har store problemer med å prikke inn de rette tippetegnene. Derfor er det så ubeskrivelig deilig å ha en mann som Ivar Hoff i media-Norge. Det er et enkelt regnestykke. Hver gang Ivar Hoff drister seg til å komme med et utsagn, det være seg hvem som vinner serien eller hvem som rykker ned, ja så kan du være sikker på at akkurat det aldri vil skje.

Nå skal det i rettferdighetens navn sies at Hoff langt ifra var alene om å dømme Glimt nord og ned, og at sesongen ennå er lang. Likevel må det være på sin plass å hevde at ”tidenes klareste nedrykkskandidat” var et skudd i blinde, og en stygg skivebom. I den anledning kastet Avisa Nordland seg på karusellen, og ville naturligvis vite hva ekspertene mener nå. I etterpåklokskapens navn. Én ting er at ekspertene er skremmende dårlige til å tippe, noe som skyldes elendig research. Her holder det å nevne VG-lupen, som kunne fortelle oss at Pavel Londak ikke var noen matchvinner for Glimt. Det som virkelig er spesielt å lese er at de populistiske ekspertene ikke våger å stå på meningene sine. Glimt gikk fra å være tidenes nedrykkskandidat til å bli vårens sensasjon. Mens Ham-Kam nå har overtatt stempelet som nedrykkskandidat. Skråstreken er spent på hvem vinglepetterne velger seg neste uke.

Når vi nå først er innom Ivar Hoff og hans sterke meninger er det om ikke annet hyggelig at han benytter anledningen til å skryte litt av de gule heltene. At Glimt spiller fotball som forlenger livet med flere år visste vi alle som følger klubben på nært hold. Nå har endelig Ivar fått øynene opp. I et sjeldent ydmykt øyeblikk trekker han fram den ene gule spilleren etter den andre, og strør rundt seg med hyggelige ord. Det er selvsagt hyggelig å lese. Imidlertid er det viktig å holde fokus framover. Det er flott at media i Bodø benytter anledningen til å skape fotballfeber i byen, og det skulle strengt tatt bare mangle. Så lenge spillerne ikke blir Konger i eget glasshus igjen. Da har vi et problem, og det kan Ivar Hoff være den første til å skrive under på. Her har Kåre, Bent Inge og Bjørn en viktig jobb med spillerne. For som Jan Derek Sørensen uttaler til AN har vi strengt tatt ikke sjokkert noen enda. Det er nå storkanonene kommer på løpende bånd. Det er nå vi skal sjokkere fotball-Norge. Og da må spillerne være fokuserte, sultne og villig til å blø for klubben. Fortsatt.

Fortsatt størst

Det famøse slaget om Nord-Norge utartet seg akkurat som forventet. Polkagrisene framstod aldri som noe mer enn en flau bris, og Glimt hadde få problemer med å stadfeste sin posisjon som storebror og Nord-Norges stolthet. Forskjellene mellom vårt lag og isbitene er åpenbare. Vi har gode spisser. Vi har utvilsomt en matchvinnende keeper. Vi har et mer solid forsvar, og vi har en bedre midtbane. I tillegg har vi et trenerteam som vet å få det beste ut av spillerne. Thiago, Trond og resten av de gule heltene feide all tvil til side. Nå må Bodø by følge opp den herlige innsatsen deres og gjøre sin del av jobben – igjen. For første gang på denne siden av årtusenet slapp Bjørn Lund å bønnfalle byens befolkning om å fylle opp Aspmyra i sin før-kamp artikkel. Nå er det viktig å gjenskape den fantastiske stemningen, og fylle opp stadion kamp etter kamp. Så skjønner kanskje menneskene med penger og makt at noe må gjøres med stadion. Ikke noe hadde vært bedre enn det.  Se til Oslo og dagens motstander Vålerenga, som fikk en utmerket tomt til symbolsummen på én norsk krone.

Overgangseventyr 

Nok en solskinnshistorie (er ikke livet bare fullt av solskinn for tiden?) er historien om prins Kåre Ingebrigtsen, og hans syv gode kjøp. Willis Forko, Per Verner Rønning, Thomas Rønning, Alo Bärengrub, Jan Derek Sørensen, Christian Berg, Birkir Bjarnason. Felles for de alle er at de har vært viktige bidragsytere for Glimt i år, på hver sin måte. Det hører vel med til sjeldenhetene at et lag treffer så bra på overgangsmarkedet, og kanskje sågar med så knappe ressurser i forhold til konkurrentene. Eller skyldes det nettopp det faktum at de begrensede ressursene tvinger Glimt til å tenke både smart og nøye før de øser ut penger? Utvilsomt. Skråstreken tar heller en Christian Berg enn en John Anders Bjørkøy for flere millioner. Eller en Birkir Bjarnason framfor en Lars Iver Strand. Bare for å illustrere. Det er all grunn til å hylle Kåre og resten av Glimt for den fantastiske jobben de gjorde i forkant av sesongen. Signeringene kom sent, til stor frustrasjon for mange, men de kom godt. Alt vi trenger nå er en solid midtspiss (så lenge Randall Brenes knapt får sjansen til å vise seg fram), og en god indreløper som kan avlaste Runar Berg. Her gjelder det å fortsette den smarte jobben.

Nå er det kun timer til kamp. Det er nå vi skal vise hele Norge at sesongen til nå ikke har vært noe blaff. Med seier i dag, og et FFK-tap vil vi kunne avansere på tabellen. Men viktigst av alt, det blir tre flere poeng ned til våre antatte nedrykksrivaler. Det er tross alt fortsatt det viktigste pr. dags dato. Ha en strålende kamp, enten du ser den på Ullevaal eller Wembley. La oss vise dem!

Gul hilsen Skråstreken.