Ukas / Skråstrek (35)

Skråstreken etterlyser den gule høsten, og berømmer Glimts unge representanter.

Av: Skråstreken

Hva skjedde med den gule høsten?  

Omsider har den største skuffelsen fra helga lagt seg. Det er på tide å legge det forsmedelige poengtapet mot storheten Kongsvinger bak seg, og heller fokusere på framtidige arbeidsoppgaver. Det er nok av de i tiden framover. Også i år kan det virke som om klubben kjemper på to fronter, både den sportslige og den økonomiske. Noe annet er vanskelig å tro akkurat nå når lagets kaptein plutselig er aktuell for bartene fra Trøndelag. Og dette har vi vel strengt tatt opplevd før?

Noe vi riktig nok sjeldent har opplevd før er et Glimtlag som ikke bare spillermessig har overtaket på RBK i en offisiell kamp, men som sågar vinner mot dem. Dette endret seg lykkeligvis i går. På Aspmyra Stadion sendte juniorene våre Rosenborgs unge håpefulle hjem tomhendt. Det var sannelig på tide at det gode beseiret det onde. Ekstra gledelig er det at det var framtiden som gjorde det. Det kan virke som at det er mye å glede seg til i tiden framover. Spesielt en spiller som Stefan Johansen har overbevist stort, og fortjener nå større og flere utfordringer på A-lagsnivå. Adeccoligaen bør være en passende arena for dette stortalentet, spesielt når de store gutta selv sliter med målformen. Dette kan også sende ut de riktige signalene til de i spillergruppa som tar plassen sin for gitt. Real konkurranse har da aldri tatt livet av noen. Snarere tvert imot.

Uten mål og mening

På årsmøtet før sesongen startet var Benn Eidissen nesten skremmende klar i sin tale. Videre satsing framover var helt og holdent avhengig av at Glimt klarte opprykket i år. Sportssjef Erik Hoftun virket ikke helt komfortabel med uttalelsene til Eidissen, men kunne bare jobbe videre med det han og Bergersen allerede jobbet mot. Etter en forbilledlig vårsesong, hvor vi gjennom flere serierunder lå blant de to øverste, har hverdagen brutalt tatt oss igjen og filleristet oss. Dette synes også å prege både spillere og trenere, så vel som styret. Kan hende det er derfor direktør Ernst Pedersen og det sportslige utvalget plutselig har bestemt seg for å justere målsetningen. Nå handler alt om å sikre seg kvalik, en plass vi for to runder siden hadde full kontroll på og elleve poengs forsprang. Nå er avstanden derimot på seks. Skråstreken mener det er en feig avgjørelse av Pedersen og resten av gjengen. Jeg hadde faktisk forventet meg noe annet fra den kanten. Kanskje spesielt fra Ernst, som tidligere har vist prov på offensive holdninger, Finnmarking som han tross alt er. Det kan virke som om dette grepet gjøres for å dempe presset på spillerne, men de har da vitterlig like lyst som vi supportere til å rykke opp. Og sesongen blir ikke mindre skuffende ved sesongslutt, kun fordi vi har muligheten til å endre målsetning som det passer oss, Ernst.

I samme åndedrag som nedjustering av målsetning har Johan Lædre Bjørdals navn figurert hyppig i media denne uka. De fleste av oss visste jo allerede at RBK er interessert i den meget solide stopperen vår, men kaffen smakte uansett ekstra surt da nettavisen i går meldte at de var i ferd med å gjøre alvor ut av interessen. Tanken på å selge kapteinen også i år framstår som noe surrealistisk, kanskje enda mer bittert i år, all den tid Johan har mange flere år igjen på banen enn Cato Hansen hadde. Dessuten framstår Johan som en herlig fyr i spillergruppa, og en jordnær humørspreder. At vi til slutt solgte Hansen og Sakk i fjor kan selv den største kritiker i etterpåklokskapens navn forstå. Vi trengte pengene. I år har Skråstreken derimot fått inntrykk av at situasjonen langt i fra er like prekær økonomisk.

Derfor vil også et salg av Lædre Bjørdal virke ødeleggende på flere måter. Spillergruppa får seg nok et knekk, enda større enn da Tom Høgli forsvant. Vi har ingen dekning på stopperplass, og en midtstopper som signaliserer at han er inne i sin siste sesong som spiller. Legg til at vi ikke kommer til å få noe særlig med spillere heller fordi vi utlyser at vi ikke eier ambisjoner som klubb, og de fleste vil nikke til at dette vil være en dårlig avgjørelse. Nå stoler jeg dessverre lite på Glimtledelsen etter diverse overganger og nestenulykker i sommer, og derfor er det befriende å registrere at RBK ikke vil foreta seg noe dette vinduet. Gitt at de holder ord er dette en særdeles god nyhet for alle som er glad i Glimt. Men ta det med en klype salt. Det er tross alt Rosenborg.

Nå bør alt handle om å klare dette forbaska opprykket. Hvor lenge skal vi pines i denne divisjonen? Vi går inn i en enormt vanskelig periode, med mange tøffe bortekamper. I skrivende stund er jeg faktisk ikke sikker på hva som blir verst av Tromsdalen og Molde borte. Sånn er Glimt.

På søndag venter Notodden. Nok en bortekamp. Skråstreken frykter det kan bli mye blues på hjemturen igjen. Helgen møtes med en viss ærefrykt.

Gul hilsen Skråstreken.