Skråstreken kommenterer: En konge abdiserer

Kongen abdiserer, og etter to minnerike år er det mye å reflektere over. Også Hoftuns pressekonferanse i sort og hvit.

Av: Skråstreken

Så ble nyheten sluppet, nyheten som måtte komme. Vi visste det vel alle, sånn innerst inne. Likevel er det greit å få det ut av verden. En æra er over; Kong Erik Hoftun forlater Glimt etter denne sesongen. Nye, store utfordringer venter for forsvarslegenden. RBK har hentet han tilbake igjen, drøye to år etter at de for alt i verden ville bli kvitt han. Som om han var i Glimt på lånt tid. Likevel føler ikke Skråstreken noen form for bitterhet. På ingen måte. Dog, en viss pressekonferanse på Lerkendal dagen derpå provoserer.

Det var nesten for godt til å være sant da stopperkjempen Hoftun en vakker sommerdag ble presentert som Glimtspiller. Runar Berg og Tord Kolstad reiste ens ærend til Trondheim for å overtale Hoftun om at Bodø var et godt alternativ, og Erik var enig i det. At han skulle hjelpe Glimt til fornyet kontrakt i tippeligaen er det få som husker. Ironisk nok var han selv med på å legge premissene for sine to år som sportslig ansvarlig og deltrener. Det var garantert heller få som den sommeren for to år siden så for seg at Erik Hoftun to år senere fortsatt ville fungere som midtstopper på toppnivå. Kan hende var han skeptisk selv. Hva vet jeg. Uansett, nå som nyheten er sluppet, og ringen på mange måter er sluttet, er det mange tanker som melder seg.

I utgangspunktet er det en utakknemlig jobb å skulle felle en slags dom over Hoftuns trener/spillerkarriere de drøyt to år han har vært her. Spesielt siden årets sesong heller ikke er ferdigspilt. Vi kan fortsatt klare opprykket, og således kan Hoftun forlate byen vel vitende om at hans selvutnevnte mål er oppfylt. Nå er det umulig å komme foruten at fjoråret virkelig skulle være opprykksåret, det året vi bare skulle ned og hente sats. La gå, rammebetingelsene var ikke de beste, men fjoråret var en stor skuffelse. Punktum. Femteplassen var tung å svelge, og ydmykelsen i cupen likeså. Selv om årets sesong starter overbevisende, ser det ikke ut til å holde til en plass blant de to beste. Kan hende vi sågar mister kvalikplassen vår til Moss. Skråstreken har opplevd det som en kontrastenes sesong. Fra skyhøy glede til bunnløs sorg. Og ennå står vi foran en sesongavslutning av de sjeldne.

Som spiller har Erik Hoftun selvsagt vært god. Ellers hadde han aldri forsvart plassen sin i forsvarsrekka gjennom stort sett hele perioden. Farten har avslørt han mang en gang, men rutinen har nesten bestandig berget han. Som alle andre i forsvarsrekka til Glimt har han sine tabber på samvittigheten, men i det store bildet har han vært solid. Nå framprovoserer likevel hans forestående avgang et betimelig spørsmål. Bør trenerne, som ironisk nok Hoftun selv er en del av, vurdere nøye hvorvidt han skal fortsette som førstevalg resten av sesongen. Når han uansett forsvinner etter sesongen, og tross alt legger opp som spiller, bør nye krefter slippe til. Bodø/Glimt må tenke litt fram i tiden, og allerede nå bygge et stopperpar rundt kapteinen Johan Lædre Bjørdal, som selvsagt ikke skal sitte på benken over lengre tid. Even Iversen fortjener å spille. Ergo må Erik Hoftun vrake seg selv, og gi ungdommen sjansen ut sesongen. Vi har ingenting å tape på det.

Et annet betimelig spørsmål som melder seg er hva som skjer med Hoftuns partner, Kent Bergersen. Er det urimelig å anta at han også forlater Glimt samtidig som Hoftun, uavhengig av hva som skjer med Glimt denne sesongen? På ingen måte, mener jeg. Bergersen har selv gitt tydelige signaler om at han står Hoftun nær. Vi husker alle sommeren i fjor, da trenerne var usikre på framtiden sin. De valgte å bli i Glimt, og de valgte det sammen. Mest sannsynlig drar Kenta også. Skal vi tro Avisa Nordland mandag har han tilbud fra andre klubber. Skråstreken føler at Kenta har en tendens til å gjemme seg litt bak Hoftun. Uten Erik i klubben må Bergersen ta mer ansvar. Er det dette han kvier seg for? Det er litt beklagelig det dersom begge forsvinner, for de har tross alt tilført klubben noe. Og Glimt må på en måte starte litt på nytt igjen.

Spesielt i vår så vi at de etter mye fomling med andre formasjoner virkelig fikk sving på kantspillet. Og mediedekningen under overnevnte trenerduo har vært upåklagelig. Sammenliknet med en såpass innadvent trener og grå mus som Ola Haldorsen har vi vært mye i media. Og det har for det meste vært positive innslag. De har også hentet inn en del spillere som har glidd rett inn i Glimts spillesystem. Hvem som overtar for Hoftun er opp til andre å bestemme, og Skråstreken vil garantert flagge sine meninger om det ved en mer passende anledning. Men som jeg nevnte innledningsvis, det er ingen bitterhet over Hoftuns avgang. Snarere tvert imot. Han har vært en flott ambassadør for klubben, og Skråstreken har full forståelse for hans ønske om å komme nærmere familien. Det var kanskje helt nødvendig også, for situasjonen med all pendlingen synes problematisk. Spesielt siden både sportssjefen og hovedtreneren begge pendler. For Hoftuns vedkommende var det nok en uholdbar situasjon, og således er ingen overrasket over avgjørelsen. Kan hende er det også det beste for klubben. Skal vi tro Ernst Pedersen har han sondert trenermarkedet over en lengre periode, og vi får tro han på det. Under tvil. Det blir spennende å se hva Pedersen trekker ut av hatten sin.

Hva angår Hoftun gjenstår det bare å takke for noen flotte år og mange minner. La gå, det gikk ikke helt som vi ønsket oss, men det kan fortsatt gå vår vei i år. Og skulle det – som virker umulig etter Moldekampen – skje, så vil garantert alle som er glade i Glimt hylle Erik Hoftun. Når det er sagt tror jeg fortsatt de vil gjøre det uansett. Såpass fortjener en legende.

Helt til sist registrerer Skråstreken noe overrasket og oppgitt at Erik Hoftun stiller på pressekonferanse i Trondheim iført Rosenborgutstyr. Ikke nødvendigvis fordi det er dagen derpå etter Glimtydmykelsen i rosenes by, snarere det faktum at det er respektløst ovenfor alle som er glad i Glimt. Det er provoserende, og det er fortvilende. Hoftun snakker høyt og tydelig om RBK og hvor glad han er for å være tilbake. Skråstreken mener Hoftun begikk en feil. En stor feil. Fokuset skal være 100 % på klubben som tross alt er hans arbeidsgiver pr. dags dato. Ikke på bartenes framtid. Høsten 2007 vil på mange måter være et veiskille for Glimt. Det er i aller høyeste grad en skjebnesvanger høst. Og da er det i mine øyne skammelig og frekt av Hoftun. Ovenfor alle som er glad i Glimt. Et tillitsbrudd ovenfor supporterne. Jeg håper dette stuntet var avklart med Glimt og sponsorene, all den tid det er rimelig kontroversielt. Jeg håper også at en såpass profesjonell spiller som Hoftun holder seg til en hatt resten av sesongen. Og den hatten skal være gul. Det forventer jeg at han klarer, for er det en ting vi ikke trenger nå, så er det en spillende sportssjef med flere baller i lufta.

Det Hoftun gjør med å stille i RBKs egne klær all den tid han er under kontrakt med Glimt må være helt enestående i fotballverdenen. Gratulerer Hoftun!! Rimelig upløyd mark er intet hinder for deg - tydeligvis.

Som de fabelaktige Tornekrattet signaliserte i form av sin tifo på lørdag;

”Blir dere med opp, eller?”

Ja, kommer det unisont fra DGH. Så hva blir det til, Glimt?

Takknemlig, men noe skuffet hilsen Skråstreken.